1. Dette er de ord som Moses talte til hele Israel i ødemarken øst for Jordan, på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab,
2. elleve dagsreiser fra Horeb etter den veien som fører over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
3. Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem.
4. Det skjedde etter at Moses hadde slått amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot og Edre’i.
5. Øst for Jordan, i Moab, begynte Moses å utlegge denne loven. Han sa:
6. Herren vår Gud talte således til oss ved Horeb: «Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
7. Bryt nå opp og dra til amorittenes fjell-land og til grannefolkene i Jordan-dalen, i fjellene og i Sjefela, i Negev og ute ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til Storelven, Eufrat.
8. Se, jeg har lagt landet åpent for dere. Gå av sted og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.»
9. Den gang sa jeg til dere: «Jeg kan ikke alene greie strevet med dere.
10. Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er mange som stjernene på himmelen.
11. Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere nå er, og velsigne dere, slik som han har lovt.
12. Men hvordan kan jeg alene greie strevet og møyen med dere og stridighetene mellom dere?
13. Kom med noen kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, og jeg vil gjøre dem til førere for dere.»