8. Men hvis mannen ikke har noen nær slektning som kan ta imot boten, da skal den gis til Herren og tilfalle presten, sammen med soningsværen som han ofrer til soning for synderen.
9. Enhver avgift og alle hellige gaver som israelittene kommer til presten med, skal tilhøre ham.
10. De hellige gaver som enhver gir, skal presten ha; alt det som gis til presten, skal tilhøre ham.
11. Herren sa til Moses:
12. Du skal tale til israelittene og si: Sett at en kvinne kommer på avveier og er utro mot sin mann.
13. En annen mann har samleie med henne. Men ektemannen får ikke vite det; for det blir ikke oppdaget at hun har gjort seg uren. Det var ingen vitner til det, og hun ble ikke tatt på fersk gjerning.
14. Men så blir mannen grepet av sjalusi og får mistanke om at hans kone har gjort seg uren. Det kan også hende at mannen blir grepet av sjalusi og får mistanke til sin kone selv om hun ikke har gjort seg uren.
15. Da skal han ta konen med seg til presten, og han skal bære fram en tiendedels efa byggmel som offergave for henne. Men han må ikke helle olje på det og ikke ha på røkelse. Det er jo et grødeoffer for sjalusi og et påminningsoffer som skal minne om synd.
16. Presten skal la kvinnen tre fram for Herrens åsyn.
17. Så skal han hente vigslet vann i et leirkar og ta noe av støvet som er på gulvet i helligdommen, og legge det opp i vannet.
18. Når presten har ført kvinnen fram for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge påminningsofferet i hennes hender; det er et grødeoffer for sjalusi. I sin egen hånd skal han ha det beske vannet som bringer forbannelse.