22. Men så kan det hende at noen brått støter til en mann uten fiendskap eller kaster noe på ham uten ond hensikt.
23. Eller kanskje han ikke ser den andre og treffer ham med en stein som er stor nok til å drepe med, så han dør, enda mannen ikke var hans fiende og ikke ville ham noe vondt.
24. Da skal folket dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse rettsreglene.
25. Folket skal berge drapsmannen fra blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsbyen han hadde rømt til. Og der skal han bli til øverstepresten er død, han som er salvet med hellig olje.
26. Men kommer drapsmannen utenfor den tilfluktsbyen han har rømt til,
27. og blodhevneren treffer ham utenfor tilfluktsbyens område og slår ham i hjel, da har han ingen blodskyld.
28. For drapsmannen skal holde seg i sin tilfluktsby til øverstepresten er død. Da først kan han vende tilbake til den jorden han eier.
29. Denne rettsordning skal dere ha fra slekt til slekt, hvor dere så bor.
30. Når noen slår et menneske i hjel, må vitner avhøres før drapsmannen lider døden. Ingen må miste livet bare på ett vitnes utsagn.
31. Dere må ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til døden; han skal bøte med livet.
32. Dere må heller ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, så han kan dra hjem igjen før øverstepresten er død.
33. Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i. For landet vanhelliges av blod, og det blod som blir utøst der, får det ikke soning for uten at gjerningsmannen dør.
34. Dere skal ikke gjøre det landet dere bor i, urent, for i det landet bor jeg selv. Jeg er Herren, som bor midt iblant israelittene.