27. Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin.
28. Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?»
29. Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!»
30. Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.
31. Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
32. Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd.
33. Eselet så meg og har tre ganger veket av for meg. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.»
34. Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg skjønte ikke at du stod framfor meg på veien. Hvis du har noe imot denne ferden, skal jeg vende tilbake.»
35. Herrens engel svarte: «Nei, gå med disse mennene! Men du må bare si det som jeg byr deg.» Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36. Da Balak fikk høre at Bileam kom, drog han ut for å møte ham i Ir-Moab, som ligger ved Arnon, i utkanten av landet.
37. Balak sa til Bileam: «Hvorfor kom du ikke til meg da jeg sendte bud for å hente deg? Trodde du ikke jeg kunne vise deg ære?»
38. Bileam svarte: «Når jeg nå er kommet til deg, kan jeg da tale fritt? De ord som Gud legger i min munn, må jeg tale.»
39. Så fulgte Bileam med kong Balak, og de kom til Kirjat-Husot.