20. Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Hvis disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg!»
21. Om morgenen stod Bileam opp, salte sin eselhoppe og drog av sted sammen med Moabs høvdinger.
22. Men Gud ble brennende harm fordi han fulgte med. Derfor stilte Herrens engel seg foran ham på veien som en motstander. Da han kom ridende på sitt esel sammen med sine to tjenere,
23. fikk eselet øye på Herrens engel som stod der på veien med løftet sverd i sin hånd. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam gav det et slag for å få det inn på veien igjen.
24. Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med steingard på begge sider.
25. Da eselet fikk se Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte Bileams fot mot den. Da gav han det et slag igjen.
26. Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike av til høyre eller venstre.
27. Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin.
28. Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?»
29. Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!»
30. Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.