13. Da Bileam stod opp om morgenen, sa han til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til deres eget land! Herren gir meg ikke lov til å følge med dere.»
14. Moabs høvdinger drog da av sted. De kom til Balak og fortalte at Bileam ikke ville bli med dem.
15. Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjevere enn de første.
16. De kom til Bileam og sa: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Si ikke nei, men kom til meg!
17. Jeg vil vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom bare og forbann dette folket for meg!»
18. Bileam svarte kongens menn: «Om Balak gav meg alt det sølv og gull han har i sitt hus, kunne jeg ikke gjøre noe, verken smått eller stort, som går imot det Herren min Gud har sagt.
19. Nå må også dere bli her natten over, så jeg får vite hva Herren vil si til meg denne gangen.»
20. Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Hvis disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg!»
21. Om morgenen stod Bileam opp, salte sin eselhoppe og drog av sted sammen med Moabs høvdinger.
22. Men Gud ble brennende harm fordi han fulgte med. Derfor stilte Herrens engel seg foran ham på veien som en motstander. Da han kom ridende på sitt esel sammen med sine to tjenere,
23. fikk eselet øye på Herrens engel som stod der på veien med løftet sverd i sin hånd. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam gav det et slag for å få det inn på veien igjen.
24. Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med steingard på begge sider.
25. Da eselet fikk se Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte Bileams fot mot den. Da gav han det et slag igjen.