1. Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange.
2. Da gav israelittene Herren et løfte. «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.»
3. Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma.
4. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig
5. og talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6. Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket.
8. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.»
9. Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.
10. Israelittene drog videre og slo leir ved Obot.
11. Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ødemarken øst for Moab.
12. Derfra drog de videre og slo leir i Sered-dalen.