1. I den første måneden kom israelittene i samlet flokk til Sin-ørkenen, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
2. Da folket ikke hadde vann, slo de seg sammen mot Moses og Aron.
3. De trettet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde omkommet likesom våre landsmenn omkom for Herrens åsyn!
4. Hvorfor har dere ført Herrens folk ut i denne ørkenen når vi må dø her og våre husdyr med oss?
5. Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt, når dere lar oss komme til dette elendige stedet, et sted hvor det verken fins korn eller fiken, vintrær eller granatepletrær, ja, ikke engang drikkevann?»
6. Moses og Aron kom seg bort fra folkemengden og gikk til inngangen i møteteltet. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem,
7. og Herren sa til Moses:
8. «Ta denne staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen og tale til berget mens de ser på. Da skal det gi fra seg vann. Slik skal dere få vannet til å strømme fram fra berget og la folket og buskapen få drikke.»
9. Moses gjorde som Herren sa. Han tok staven som lå foran Herrens åsyn.
10. Han og Aron kalte folket sammen foran berget og sa til dem: «Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?»
11. Så løftet Moses hånden og slo to ganger på berget med staven sin. Da strømmet det ut så mye vann at både folket og buskapen fikk drikke.
12. Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som den hellige for israelittenes øyne, derfor skal dere ikke få føre dette folket inn i det landet jeg har gitt dem.»