23. Herren sa til Moses:
24. «Tal til menigheten og si: Hold dere borte fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram!»
25. Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26. Så talte han til menigheten og sa: «Gå bort fra teltene til disse onde menn, og rør ikke ved noe av det som hører dem til. Ellers blir dere også revet bort på grunn av alle deres synder.»
27. Folk gikk da bort fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram. Datan og Abiram var kommet ut og stod ved teltåpningen sammen med sine koner og barn, både store og små.
28. Moses sa: «På denne måten skal dere få vite at det er Herren som har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at jeg ikke gjør dem av meg selv:
29. Dersom disse dør på samme vis som andre mennesker, dersom de får samme lagnad som alle andre, da er det ikke Herren som har sendt meg.
30. Men hvis Herren gjør noe nytt og uhørt, hvis jorden åpner sitt gap og sluker dem og alle deres, så de går levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse menn har ringeaktet Herren.»
31. Ikke før var Moses ferdig med å tale, så revnet jorden under dem.
32. Den åpnet sitt gap og slukte både dem og deres boliger, alle som holdt med Korah, og all deres eiendom.
33. De og alle som hørte dem til, fór levende ned til dødsriket, og jorden skjulte dem. Slik ble de utryddet av menigheten.
34. Alle israelittene som stod omkring dem, flyktet da de hørte deres skrik. «Jorden kunne jo sluke oss òg,» sa de.