23. sannelig, ingen av dem skal få se det landet jeg har lovt fedrene deres. Ingen som ringeakter meg, skal få se det!
24. Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor lar jeg ham komme inn i det landet han har vært i; og etterkommerne hans skal få det til eiendom.
25. Men i dalene der bor amalekittene og kanaaneerne. Derfor skal dere, når dere i morgen bryter opp og drar ut i ørkenen, ta veien som fører til Sivsjøen.
26. Siden talte Herren igjen til Moses og Aron:
27. Hvor lenge skal dette onde folket murre mot meg i misnøye? Jeg har hørt hvordan israelittene murrer mot meg.
28. Du skal si til dem: Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Jeg skal gjøre med dere slik dere selv har bedt meg om.
29. Her i ørkenen skal likene av dere bli liggende, alle dere som ble mønstret, hver mann fra tjueårsalderen og oppover som har murret mot meg.
30. Ingen av dere får komme inn i det landet som jeg lovte at dere skulle få bo i, ingen uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.