8. Folk løp omkring og sanket manna. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i en gryte og laget kaker av den. Det smakte som oljekaker.
9. Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
10. Moses hørte at folk jamret seg ved inngangen til sine telt, i den ene familien etter den andre. Da flammet Herrens vrede opp, og Moses syntes at det var ille.
11. Han sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så vondt? Hvorfor har du ingen godvilje for meg, siden du legger på meg den byrden å sørge for hele dette folket?
12. Er det jeg som har født hele dette folket, siden du byr meg å ta det ved barmen, likesom en amme tar et spedbarn, og bære det til det landet som du lovte deres fedre?
13. Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket, når de jamrer seg og sier til meg: «La oss få kjøtt å spise!»
14. Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg.
15. Vil du lage det slik for meg, så la meg heller dø med en gang. Hvis du har godvilje for meg, så la meg slippe å oppleve det som blir min ulykke.
16. Da sa Herren til Moses: La sytti av Israels eldste komme sammen, de som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med deg til møteteltet og la dem tre fram sammen med deg.
17. Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og gi til dem. De skal hjelpe deg å bære den byrde som dette folket er, så du slipper å bære den alene.
18. Til folket skal du si: Dere må hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. Dere har jo grått og klaget til Herren og sagt: «Å, om vi hadde kjøtt å spise! Vi hadde det så godt i Egypt.» Nå vil Herren gi dere kjøtt.
19. Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager.
20. Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere. Slik går det fordi dere ringeaktet Herren som er midt iblant dere, da dere gråt og klaget til ham og sa: «Å, hvorfor drog vi ut av Egypt!»
21. Da sa Moses: «Seks hundre tusen mann til fots teller det folket jeg har med meg. Og så sier du: Jeg vil gi dem kjøtt så de kan spise en hel måned.