25. Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den Ånd som var over Moses, og gav til de sytti eldste. Da Ånden var kommet over dem, talte de profetiske ord. Men det gjorde de ikke siden.
26. To av mennene var blitt tilbake i leiren; den ene hette Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem også, for de hørte til dem som var skrevet opp, selv om de ikke hadde gått ut til teltet. Og de talte profetord i leiren.
27. Da sprang en gutt av sted og meldte til Moses: «Eldad og Medad taler profetord i leiren!»
28. Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses siden han var ung, tok til orde og sa: «Moses, min herre, stans dem!»
29. Men Moses svarte: «Er du harm for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!»
30. Så gikk Moses tilbake til leiren sammen med Israels eldste.
31. Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren.
32. Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren.
33. Men mens de ennå hadde kjøttet mellom tennene, før de hadde tygd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket. Han slo dem ned, og det ble et veldig mannefall.
34. Dette stedet kalte de Kibrot-Hatta’ava; for der ble de gravlagt, de som hadde vært så grådige.
35. Da folket brøt opp fra Kibrot-Hatta’ava, drog de til Haserot, og der ble de en tid.