17. Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og gi til dem. De skal hjelpe deg å bære den byrde som dette folket er, så du slipper å bære den alene.
18. Til folket skal du si: Dere må hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. Dere har jo grått og klaget til Herren og sagt: «Å, om vi hadde kjøtt å spise! Vi hadde det så godt i Egypt.» Nå vil Herren gi dere kjøtt.
19. Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager.
20. Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere. Slik går det fordi dere ringeaktet Herren som er midt iblant dere, da dere gråt og klaget til ham og sa: «Å, hvorfor drog vi ut av Egypt!»
21. Da sa Moses: «Seks hundre tusen mann til fots teller det folket jeg har med meg. Og så sier du: Jeg vil gi dem kjøtt så de kan spise en hel måned.
22. Skal vi da slakte så mye småfe og storfe at det blir nok til dem? Eller skal vi samle all fisken i havet så de får nok?»
23. Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det går slik som jeg har sagt, eller ikke.»
24. Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Herren hadde sagt. Han samlet sytti av de eldste i folket og lot dem stille seg omkring teltet.
25. Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den Ånd som var over Moses, og gav til de sytti eldste. Da Ånden var kommet over dem, talte de profetiske ord. Men det gjorde de ikke siden.
26. To av mennene var blitt tilbake i leiren; den ene hette Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem også, for de hørte til dem som var skrevet opp, selv om de ikke hadde gått ut til teltet. Og de talte profetord i leiren.
27. Da sprang en gutt av sted og meldte til Moses: «Eldad og Medad taler profetord i leiren!»
28. Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses siden han var ung, tok til orde og sa: «Moses, min herre, stans dem!»