1. Folket begynte å klage til Herren over at de hadde det så vondt. Da Herren hørte det, flammet hans vrede opp. Ild fra Herren brøt ut iblant dem og herjet i utkanten av leiren.
2. Da ropte folket til Moses om hjelp. Han gikk i forbønn for dem hos Herren, og ilden sloknet.
3. De kalte dette stedet Tabera, fordi ild fra Herren hadde brutt ut blant dem der.
4. Flokken av fremmede som hadde sluttet seg til dem, fikk veldig lyst på mat. Da begynte også israelittene å jamre seg igjen. «Å, om vi kunne få spise kjøtt!» sa de.
5. «Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken.
6. Nå svir det i brystet, for vi mangler alt. Vi ser ikke annet enn manna.»
7. Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae.
8. Folk løp omkring og sanket manna. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i en gryte og laget kaker av den. Det smakte som oljekaker.
9. Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
10. Moses hørte at folk jamret seg ved inngangen til sine telt, i den ene familien etter den andre. Da flammet Herrens vrede opp, og Moses syntes at det var ille.
11. Han sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så vondt? Hvorfor har du ingen godvilje for meg, siden du legger på meg den byrden å sørge for hele dette folket?
12. Er det jeg som har født hele dette folket, siden du byr meg å ta det ved barmen, likesom en amme tar et spedbarn, og bære det til det landet som du lovte deres fedre?