10. Ingen uvedkommende skal spise det som er hellig. Den som har tilhold hos presten eller er leiekar hos ham, skal ikke smake det.
11. Men når en prest kjøper en trell for penger, da kan trellen spise av det hellige. Likeså kan de som er født i hans hus, spise av hans mat.
12. Når en prestedatter gifter seg med en mann som ikke er av presteslekt, må hun ikke spise av de hellige gaver.
13. Men blir hun enke eller skilt fra sin mann og ikke har barn, og hun så vender tilbake til sin fars hus, da kan hun spise av sin fars mat som i sin ungdom. Men ingen uvedkommende skal spise av den.
14. Når en mann av vanvare spiser noe hellig, skal han gi presten vederlag og legge til en femtedel.
15. Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som israelittene gir til Herren,
16. og således føre synd og skyld over folket, når de spiser deres hellige gaver. For jeg er Herren, som helliger dem.
17. Herren talte til Moses og sa:
18. Si til Aron og hans sønner og til alle israelittene: Når en israelitt eller en av innflytterne i Israel bærer fram et offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de bærer fram for Herren som brennoffer,
19. da må dere gjøre det slik at Herren kan ha behag i dere: Det skal være en lyteløs okse, vær eller geitebukk.
20. Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre; for da har Herren ikke behag i dere.
21. Når noen bærer fram for Herren et måltidsoffer av storfeet eller småfeet, enten for å oppfylle et løfte eller for å bringe et frivillig offer, da må dyret være uten lyte, om Herren skal ha behag i ham. Det må ikke finnes lyte på det.
22. Dere skal ikke bære fram for Herren et dyr som er blindt eller har brukket et ben eller har sår eller lider av byller, skabb eller annet utslett. Dere skal ikke legge ildoffer av slike dyr på alteret for Herren.