10. David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham.
11. Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David.
12. David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.
13. Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
14. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
15. Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
16. Elisjama, Eljada og Elifelet.
17. Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ned til fjellborgen.
18. Filisterne kom og spredte seg utover Refa’im-dalen.
19. Da bad David Herren om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp, for jeg vil gi filisterne i din vold.»
20. Så drog David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Herren har brutt igjennom fiendens rekker for meg likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim.
21. Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.