1. Siden kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er av samme kjøtt og blod som du.
2. Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
3. Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel.
4. David var tretti år gammel da han ble konge, og han styrte i førti år.
5. I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år.
6. Kongen og mennene hans drog nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Selv blinde og lamme kan drive deg bort.» Med det mente de at der kom David aldri inn.
7. Men David tok likevel Sion-borgen, som nå er Davids-byen.
8. Den dagen sa David: «Hver den som feller en jebusitt – disse lamme og blinde, som hater David – og går opp gjennom vannbærersjakten, han skal være høvding og fører.» Derfor heter det: «En blind og en lam får ikke komme inn i templet.»