17. Det ble en meget hard strid den dagen. Abner og israelittene ble slått på flukt av Davids menn.
18. De tre Seruja-sønnene, Joab, Abisjai og Asael, var med der. Asael var lett på foten som en gasell ute i marken.
19. Han satte etter Abner og bøyde ikke av til noen kant, men holdt seg stadig rett bak ham.
20. Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» «Ja,» svarte han.
21. Da sa Abner til ham: «Bøy av til den ene eller andre siden, grip en av ungguttene og ta rustningen hans.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22. Abner ropte enda en gang til Asael: «Hold opp med å følge etter meg! Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken? Og hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
23. Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet inn i magen hans, så det gikk ut gjennom ryggen på ham, og han falt om og døde på stedet. Alle som kom dit hvor Asael hadde falt og mistet livet, ble stående der.
24. Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Da solen gikk ned, var de kommet til Amma-haugen, som ligger rett imot Giah, på veien til ødemarken ved Gibeon.
25. Der samlet benjaminittene seg i en fylking bak Abner og stilte seg på toppen av en haug.
26. Abner ropte til Joab: «Skal sverdet aldri holde opp å herje? Skjønner du ikke at dette vil ende med sorg? Hvor lenge vil du vente før du sier til mennene dine at de skal slutte å forfølge frendene sine?»
27. Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket først i morgen ha sluttet å forfølge sine frender.»