8. Og Husjai fortsatte: «Du vet at din far og hans menn er djerve krigere, og at de raser som en binne i skogen når en har tatt ungene fra den. Din far er en gammel stridsmann; han legger seg ikke til ro sammen med hærfolket om natten.
9. Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet skjulested. Dersom noen av våre folk faller til å begynne med, vil det bli kjent, og folk kommer til å si at det har vært et stort mannefall blant dem som følger Absalom.
10. Selv en tapper mann med hjerte som en løve vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en kriger, og at det er djerve menn som er med ham.
11. Derfor gir jeg dette råd: La hele Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, samle seg om deg, tallrikt som sanden ved havet. Dra selv med dem i striden.
12. Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Verken han selv eller en eneste en av de mennene som er med ham, skal bli i live.
13. Og dersom han trekker seg tilbake til en befestet by, skal hele Israel slå rep omkring byen og trekke den ned i dalen, så det ikke fins en stein igjen der den stod.»
14. Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra Husjai av Arak-ætten er bedre enn rådet fra Akitofel.» Men det var Herren som hadde laget det slik at det gode rådet fra Akitofel ikke ble fulgt. For Herren ville føre ulykke over Absalom.
15. Siden fortalte Husjai prestene Sadok og Abjatar hva Akitofel hadde rådd Absalom og de eldste i Israel til å gjøre, og hvilket råd han selv hadde gitt.
16. «Skynd dere og send bud til David,» sa han. «Gi ham melding om dette og si at han ikke må bli natten over ved vadestedene i ødemarken, men sette over elven. Ellers er det ute både med kongen og alle dem som følger ham.»
17. Jonatan og Akima’as holdt seg ved Rogel-kilden. En tjenestepike kom ofte med bud til dem, og så brakte de budet videre til kong David. For de våget ikke å gå inn i byen og vise seg der.
18. Men denne gangen var det en unggutt som fikk øye på dem, og han meldte det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til Bakurim. Der kom de inn på gården til en mann som hadde en brønn på tunet, og den kløv de ned i.
19. Konen i huset tok et teppe og la det over brønnåpningen. Hun helte korn ut over det så ingen kunne merke noe.
20. Da så mennene til Absalom kom inn i huset til konen og spurte etter Akima’as og Jonatan, svarte hun: «De gikk over bekken.» Mennene lette etter dem uten å finne dem, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21. Så snart de var gått, kom Jonatan og Akima’as opp av brønnen. De gikk til kong David med budet og sa: «Bryt opp og sett over elven i en fart!» Så fortalte de hvilket råd Akitofel hadde gitt.