1. Siden sa Akitofel til Absalom: «La meg få velge ut tolv tusen mann. Jeg vil dra ut og sette etter David i natt.
2. Så kommer jeg over ham mens han er trett og motløs, og setter skrekk i ham. Da kommer alle mennene som er med ham, til å flykte; det er bare kongen jeg vil drepe.
3. Hele hæren fører jeg tilbake til deg, som når en brud blir ført til sin brudgom. Det er jo bare én mann du vil ta livet av; resten av hæren får være uskadd.»
4. Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd.
5. Men Absalom sa: «Send bud på Husjai av Arak-ætten, så vi også kan få høre hva han har å si.»
6. Da Husjai kom, fortalte Absalom hva Akitofel hadde sagt, og spurte: «Skal vi gjøre som han sier eller ikke? Si hva du mener!»
7. Husjai svarte: «Det er ikke noe godt råd Akitofel har gitt denne gangen.»
8. Og Husjai fortsatte: «Du vet at din far og hans menn er djerve krigere, og at de raser som en binne i skogen når en har tatt ungene fra den. Din far er en gammel stridsmann; han legger seg ikke til ro sammen med hærfolket om natten.
9. Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet skjulested. Dersom noen av våre folk faller til å begynne med, vil det bli kjent, og folk kommer til å si at det har vært et stort mannefall blant dem som følger Absalom.
10. Selv en tapper mann med hjerte som en løve vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en kriger, og at det er djerve menn som er med ham.
11. Derfor gir jeg dette råd: La hele Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, samle seg om deg, tallrikt som sanden ved havet. Dra selv med dem i striden.
12. Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Verken han selv eller en eneste en av de mennene som er med ham, skal bli i live.