4. Konen fra Tekoa gikk til kongen, kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
5. «Hva er i veien med deg?» spurte kongen.Hun svarte: «Å! Jeg er enke. Mannen min er død.
6. Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette med hverandre ute på marken, og det var ingen til å skille dem at. Da slo den ene til den andre og drepte ham.
7. Nå har hele ætten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Kom hit med ham som drepte sin bror! Vi vil ta livet hans til gjengjeld for broren som han slo i hjel; så får vi med det samme ryddet arvingen av veien. – Slik vil de slokke den siste gnisten jeg har igjen; de unner mannen min verken navn eller etterkommere på jorden.»
8. Da sa kongen til kvinnen: «Gå hjem igjen! Jeg skal ta meg av saken for deg.»
9. Men konen fra Tekoa svarte kongen: «Jeg og min ætt skal bære skylden, herre konge. Kongen og hans trone skal være skyldfri.»
10. Kongen sa: «Dersom det er noen som truer deg, så før ham hit, og han skal ikke plage deg mer.»
11. Da sa hun: «Måtte kongen påkalle Herren sin Gud så ikke blodhevneren volder enda mer ulykke, og de rydder sønnen min av veien.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår skal bli krummet på din sønns hode.»
12. Da sa konen: «Kan jeg få si deg enda et ord, herre konge?» «Tal du,» svarte han.