13. Så spurte David gutten som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.»
14. Da sa David til ham: «Hvordan kunne du våge å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?»
15. Og David ropte på en av mennene sine og sa: «Kom hit og hogg ham ned!» Mannen slo ham i hjel,
16. og David sa: «Du er selv skyld i din død. Din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
17. David kvad en klagesang over Saul og hans sønn Jonatan.
18. Han bød at Juda-folket skulle lære denne sangen, som kalles «Buen». Den er nedskrevet i «Den rettskafnes bok» og lyder:
19. Israel, nå ligger din pryddrept på dine hauger.Å, at krigerne er falt!
20. Fortell ikke dette i Gat,meld det ikke ¬på Asjkalons gater!Da ville filisternes kvinner ¬bli glade,de uomskårnes døtre juble.
21. Dere Gilboa-fjell,måtte det aldri falledugg eller regn på dere!Måtte markene aldri ¬gi førstegrøde!For der ble krigernes skjoldtilsølt med blod.Sauls skjold er ikke smurt ¬med olje.