20. En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham.
21. Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.»
22. Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
23. Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.»
24. Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.