18. Og filisterne gikk til angrep på byene i Juda, både i Sjefela og Negev. De erobret Bet-Sjemesj, Ajjalon og Gederot, like ens Soko med småbyene omkring og Timna og Gimso, begge med tilhørende småbyer. Og de bosatte seg der.
19. Herren ville ydmyke Juda fordi kong Akas hadde ført folket på villspor og vært troløs mot Herren.
20. Så kom assyrerkongen Tiglat-Pileser mot ham, men brakte ham nød og trengsel istedenfor hjelp.
21. Enda Akas plyndret både Herrens hus og kongens slott og tok fra stormennene og gav til assyrerkongen, så hjalp det ikke.
22. Selv i denne nødstid fortsatte han å være troløs mot Herren. Slik var kong Akas.
23. Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde vunnet over ham, og sa: «Siden arameerkongenes guder har hjulpet dem, vil jeg ofre til dem for at de skal hjelpe meg.» Men de ble til ulykke for ham og for hele Israel.
24. Akas samlet også alle de kar som var i Guds hus, og slo dem i stykker. Så stengte han dørene til Herrens hus og laget seg altere på hvert gatehjørne i Jerusalem.
25. I hver eneste by i Juda laget han offerhauger og tente ild for fremmede guder. Slik vakte han harme hos Herren, sine fedres Gud.
26. Det som ellers er å fortelle om Akas og det han utrettet fra først til sist, er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger.
27. Akas gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Jerusalem, inne i byen; for de ville ikke legge ham i Israels kongegraver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.