1. Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans ættefar David hadde gjort.
2. Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget tilmed støpte bilder for Ba’al-gudene.
3. Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sine sønner gå gjennom ilden, en avskyelig skikk som han overtok etter de folkeslag Herren hadde drevet ut av landet for israelittene.
4. Han slaktet og brente offerdyr på haugene og høydene og under hvert frodig tre.
5. Herren hans Gud overgav ham derfor til arameerkongen. Arameerne slo ham og førte mange av hans folk som fanger til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som vant en stor seier over ham.
6. Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen djerve karer. Det skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
7. Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Ma’aseja, slottshøvdingen Asrikam, og Elkana som var nest etter kongen.
8. Israelittene førte med seg som fanger to hundre tusen av sine frender, med koner, sønner og døtre. De tok også stort bytte fra dem og førte det til Samaria.
9. Der var det en av Herrens profeter som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt Juda til dere. Men dere har slått dem ned med slikt raseri at det har nådd til himmelen.
10. Og nå tenker dere å underkue folket fra Juda og Jerusalem og bruke dem som treller og trellkvinner. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud?
11. Hør nå på meg! Send tilbake de frendene dere har ført bort som fanger. For Herrens brennende vrede er over dere.»