1. Abia gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Davids-byen, og hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år.
2. Asa gjorde det som var godt og rett i Herren hans Guds øyne.
3. Han fikk bort altrene for fremmede guder og offerhaugene, brøt i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene.
4. Han sa til folket i Juda at de skulle søke Herren, sine fedres Gud, og leve etter loven og budene.
5. Fra alle byene i Juda tok han bort offerhaugene og røkelsesaltrene. Og riket hadde fred og ro i hans tid.
6. Asa bygde befestede byer i Juda; for landet hadde fred. Ingen gikk til krig mot ham i disse årene; for Herren gav ham ro.
7. Asa sa til folket i Juda: «La oss bygge ut disse byene og reise murer omkring dem, med tårn og porter og bommer. Ennå rår vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han gav oss ro på alle kanter.» Så begynte de å bygge, og det gikk godt.
8. Asa hadde en hær på tre hundre tusen mann fra Juda, væpnet med store skjold og spyd, og to hundre og åtti tusen mann fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle var djerve stridsmenn.
9. Serah fra Nubia gikk en gang til angrep på judeerne med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner. Da han var kommet så langt som til Maresja,
10. rykket Asa ut mot ham. De fylket seg til strid i dalen nord for Maresja.