8. i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,
9. vi er ukjent, men kjent av alle, døende og se, vi lever! Vi blir tuktet, men ikke overgitt til døden,
10. vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt.
11. Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte.
12. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt.
13. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!