1. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og gjøre dere sorg.
2. For gjør jeg dere sorg, har jeg jo bedrøvet de eneste som kunne gjøre meg glad.
3. Det var nettopp derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og få sorg av dem som burde gi meg glede. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.
4. Nedtrykt og med angst i hjertet skrev jeg til dere; jeg kunne ikke holde tårene tilbake. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet jeg skrev, men for at dere skulle forstå hvor glad jeg er i dere.
5. Det er sant at det er én som har vært årsak til sorg. Likevel er det ikke meg han har rammet, men dere alle – mer eller mindre, for ikke å si for mye.
6. Men denne mannen har nå fått nok straff med det som flertallet påla ham.
7. Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.
8. Derfor ber jeg dere om å møte ham med kjærlighet.
9. For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt.
10. Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld,
11. så ikke Satan skal få bedra oss. Hva han har i sinne, det vet vi.