19. Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden.
20. For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet.
21. Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg som i vanvidd.
22. Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams ætlinger? Det er også jeg.
23. Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare.
24. Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene.
25. Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet.
26. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner.
27. Jeg har arbeidet og slitt, ofte våket, lidd sult og tørst, ofte fastet og har manglet klær i kulden.
28. For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.
29. Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg?