1. Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte, jeg formaner dere med Kristi egen vennlighet og mildhet.
2. Jeg ber dere, tving meg nå ikke til å vise hvor modig jeg er, når jeg kommer til dere! For jeg skal vise min fasthet og dristighet mot dem som sier at vi lar oss drive av rent menneskelige motiver!
3. Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør.
4. For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger
5. og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
6. Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.
7. Se på det som ligger klart i dagen! Er noen overbevist om å tilhøre Kristus, bør han tenke seg om en gang til og forstå at også vi gjør det, så vel som han.
8. Jeg kunne også rose meg av den fullmakt Herren har gitt oss til å bygge opp, ikke til å rive noe ned hos dere. Jeg ville i så fall få rett,
9. og det ville bli klart at det ikke bare er for å skremme dere jeg skriver disse brevene.