11. Gudsmannen stirret lenge på ham. Så satte han i å gråte.
12. «Hvorfor gråter du, min herre?» spurte Hasael. Elisja svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til å gjøre mye vondt mot israelittene. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp kvinner som er med barn.»
13. Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»
14. Da forlot Hasael Elisja og gikk hjem til sin herre. «Hva sa Elisja til deg?» spurte kongen. Hasael svarte: «Han sa at du kommer til å leve.»
15. Men dagen etter tok Hasael et klede, dyppet det i vann og bredte det ut over kongens ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.
16. I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda, mens faren ennå regjerte der.
17. Joram var trettito år gammel da han kom på tronen, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.
18. I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Akabs ætt hadde gjort, for han var gift med en datter av Akab, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
19. Men for Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda; for han hadde lovt sin tjener David at det til alle tider skulle lyse en lampe for ham og hans sønner.
20. I Jorams tid rev Edom seg løs fra Juda og tok seg en konge.
21. Da rykket Joram ut mot Sa’ir med alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og førerne for stridsvognene. Men hæren flyktet og drog hjem.
22. Edom rev seg løs og har vært skilt fra Juda til denne dag. Samtidig rev også Libna seg løs.
23. Det som ellers er å fortelle om Joram og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.