3. En av dem sa: «Vær så snill å gå med dine tjenere.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.»
4. Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
5. Da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: «Å, min herre! Den var til og med lånt!»
6. «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Og han viste ham stedet. Da hogg Elisja av en gren og kastet den i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp.
7. «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen.
8. En gang mens arameerkongen lå i krig med Israel, avtalte han med sine menn at de skulle slå leir på det og det sted.
9. Da sendte gudsmannen bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å gå forbi dette stedet, for arameerne har gått dit ned.»
10. Så sendte Israels konge folk til det stedet som gudsmannen hadde nevnt og advart ham mot; og han tok seg i vare der. Dette gjentok seg flere ganger.
11. Arameerkongen ble opphisset over dette. Han kalte sine menn sammen og sa til dem: «Kan dere ikke si meg hvem av våre folk det er som holder med Israels konge?»
12. En av mennene svarte: «Det er ingen av oss, herre konge. Men Elisja, profeten i Israel, lar Israelskongen få vite hva du sier i ditt sovekammer.»
13. Da sa kongen: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham.» Det ble meldt ham at profeten var i Dotan,