28. Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.»
29. Da sa Elisja til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.»
30. Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne.
31. Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet.
32. Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen.
33. Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren,
34. og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm.
35. Så stod han opp og gikk en gang fram og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
36. Elisja ropte på Gehasi og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!»
37. Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.
38. Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryten og kok mat til profetdisiplene!»
39. En av dem gikk da ut på marken for å sanke matvekster. Han fant en ranke med ville agurker. Av dem plukket han så mange at han fikk kappen full. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryten, uten at noen visste hva det var.
40. De øste opp, så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de orket ikke å spise.
41. Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryten og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe farlig i gryten.
42. En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i skreppen. Da sa Elisja: «Gi det til folkene, så de får spise.»
43. Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene, så de får spise,» gjentok han. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.»