9. De som hadde vært prester på haugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
10. Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.
11. Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de stod ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av det rommet som hoffmannen Natan-Melek hadde ut mot forgården. Solvognene brente han også opp.
12. Kongen rev ned altrene på taket over Akas’ høysal, som Juda-kongene hadde reist, og de altrene Manasse hadde bygd i begge forgårdene til Herrens hus. Han brøt dem sund på stedet og kastet støvet av dem ut i Kedron-dalen.
13. Også offerhaugene øst for Jerusalem, på sørsiden av Fordervelsens berg erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets avskyelige gudinne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes styggedom.
14. Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeben.
15. I Betel rev han også ned alteret og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Både alteret og haugen ble jevnet med jorden. Så knuste han steinene til støv og brente opp Asjera-pælen.