23. Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påskehelg for Herren i Jerusalem.
24. Josjia utryddet åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene og alle avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle de lovbud som var skrevet opp i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
25. Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han.
26. Likevel oppgav ikke Herren sin store vrede og harme som hadde flammet opp mot Juda, fordi Manasse gjorde så mye som krenket og harmet Gud.
27. Derfor sa Herren: «Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og det huset jeg har sagt at mitt navn skal bo i.»
28. Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
29. I Josjias dager gjorde farao Neko, kongen i Egypt, en hærferd mot assyrerkongen og rykket fram til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut imot ham, men farao drepte ham ved Megiddo med det samme han fikk se ham.