18. Da sa kongen: «La ham hvile i fred! Ingen må flytte på hans ben.» Så lot de hans ben være, og likeså de ben som var igjen av profeten som var kommet fra Samaria.
19. Også i Samarias byer fjernet Josjia alle husene på offerhaugene, som kongene i Israel hadde bygd og således vakt Herrens harme. Han gjorde med dem nøyaktig slik som han hadde gjort i Betel.
20. Alle offerhaug-prestene som fantes der, drepte han ved altrene, og han brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
21. Siden gav kongen hele folket denne befaling: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne paktsboken.»
22. En slik påskehelg var det ikke blitt holdt siden den gang dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda.
23. Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påskehelg for Herren i Jerusalem.
24. Josjia utryddet åndemanerne og spåmennene, husgudene og avgudene og alle avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle de lovbud som var skrevet opp i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
25. Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han.
26. Likevel oppgav ikke Herren sin store vrede og harme som hadde flammet opp mot Juda, fordi Manasse gjorde så mye som krenket og harmet Gud.
27. Derfor sa Herren: «Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og det huset jeg har sagt at mitt navn skal bo i.»