1. Kongen sendte bud på alle de eldste i Juda og Jerusalem, og de samlet seg hos ham.
2. Så gikk han opp til Herrens hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene, profetene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
3. Kongen stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for Herrens åsyn: folket skulle følge Herren og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle paktens ord som var skrevet i denne boken. Og hele folket gikk med i pakten.
4. Siden befalte kongen overpresten Hilkia, de prestene som var nest etter ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Ba’al og Asjera og hele himmelhæren. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, i Kedron-bakkene, og asken tok han med til Betel.
5. Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde innsatt, både de som ofret på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som ofret til Ba’al, til solen, månen og dyrekretsens bilder og til hele himmelhæren.
6. Asjera-pælen tok han fra Herrens hus og førte den ut av Jerusalem, ned i Kedron-dalen. Der brente han den opp og knuste den til støv, og støvet strødde han på gravene til småkårsfolk.
7. Han rev ned husene hvor de holdt til, de mennene som drev tempelutukt i Herrens hus, og de kvinnene som vevde telt til Asjera.
8. Så flyttet Josjia alle prestene inn fra byene i Juda. Haugene der de hadde ofret, erklærte han for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba. Han rev også ned haugene der de hadde dyrket onde ånder, de haugene som lå ved byhøvdingen Josvas port, til venstre når en går inn gjennom hovedporten.
9. De som hadde vært prester på haugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
10. Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.
11. Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de stod ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av det rommet som hoffmannen Natan-Melek hadde ut mot forgården. Solvognene brente han også opp.