4. Jesaja var ennå ikke kommet ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen, og det lød så:
5. «Gå tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Nå vil jeg gjøre deg frisk igjen. Om to dager kan du gå opp i Herrens hus.
6. Jeg legger enda femten år til din levetid. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Og jeg vil verne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
7. Så sa Jesaja: «Hent en fikenkake!» De gjorde det, og da de la fikenkaken på det syke sted, frisknet kongen til.
8. Hiskia spurte Jesaja: «Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil gjøre meg frisk igjen, så jeg kan gå opp i Herrens hus i overmorgen?»
9. Jesaja svarte: «Dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?»
10. Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, la den gå ti streker tilbake!»
11. Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før hadde gått fram.
12. På den tiden sendte babylonerkongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, noen menn med brev og gaver til Hiskia. For han hadde hørt at kongen hadde vært syk.
13. Hiskia var glad da de kom. Han viste dem hele huset der han hadde skattene sine, sølvet og gullet, balsambuskene og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting i hele hans slott og rike som Hiskia ikke viste dem.
14. Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» «De kom fra et land langt borte,» svarte Hiskia, «fra Babylonia.»