4. Han slaktet og brente offerdyr på haugene og høydene og under hvert frodig tre.
5. På den tiden gjorde arameerkongen Resin og Israels-kongen Pekah, sønn av Remalja, en hærferd mot Jerusalem. De omringet Akas, men greide ikke å gå til angrep.
6. Det var den gang arameerkongen Resin vant Eilat tilbake til Edom og drev judeerne ut av byen. Så kom det edomitter og bosatte seg i Eilat, og de bor der den dag i dag.
7. Da sendte Akas bud til assyrerkongen Tiglat-Pileser og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom og berg meg fra arameerkongen og Israels-kongen som har gått til strid mot meg.»
8. Akas tok det sølv og gull som fantes i Herrens hus og i skattkammeret i kongens slott, og sendte det som gave til kongen i Assyria.
9. Og assyrerkongen gjorde som han bad. Han rykket mot Damaskus og inntok byen. Befolkningen førte han bort til Kir, og Resin drepte han.
10. Kong Akas drog til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pileser. Da han fikk se det alteret som var der, sendte han bud til presten Uria med bilde av alteret, en tegning som viste nøyaktig hvordan det var laget.
11. Og før kong Akas kom tilbake fra Damaskus, hadde presten Uria bygd alteret. Han laget det nøyaktig etter det bildet kong Akas hadde sendt fra Damaskus.
12. Da kongen kom hjem igjen fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han fram for det og ofret på det.
13. Han brente sitt brennoffer og grødeoffer og helte ut drikkofferet, og blodet av det måltidsofferet han bar fram, stenket han på alteret.
14. Men bronsealteret som stod for Herrens åsyn, flyttet han bort fra den plass det hadde hatt foran templet, mellom det nye alteret og Herrens hus. Han satte det på nordsiden av det nye alteret.
15. Kong Akas gav presten Uria dette påbud: «På det store alteret skal du brenne brennofferet som bringes om morgenen, og grødeofferet som bringes om kvelden, både kongens brennoffer og grødeoffer og hele folkets brennoffer, grødeoffer og drikkoffer. Alt blodet av brennofferet og slaktofferet skal du også stenke på det store alteret. Men bronsealteret vil jeg bruke når jeg tar varsler.»