1. Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba.
2. Joasj gjorde alltid det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada var hans veileder.
3. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å slakte og ofre på haugene.
4. Joasj sa til prestene: «Alle de hellige gavene som kommer inn til Herrens hus i form av penger i gangbar mynt, både det som hver enkelt er ilignet i skatt, og det som noen frivillig tar med seg til Herrens hus,
5. det skal prestene ta imot, hver fra sine kjenninger. Så skal de sette templet i stand, overalt hvor det er skadet.»
6. Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på templet.
7. Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på templet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra folk dere kjenner, men gi dem fra dere, så skadene på templet kan utbedres.»