24. Så gikk de inn for å bære fram slaktoffer og brennoffer. Men Jehu satte åtti mann utenfor huset og sa: «Den som lar noen slippe unna av de menn jeg gir i hendene på dere, skal selv bøte med livet.»
25. Da de var ferdige med å bære fram brennofferet, sa Jehu til livvakten og våpensveinene: «Gå inn og hogg dem ned! Ikke én mann må slippe ut.» Livvakten og våpensveinene hogg dem ned med sverd og kastet dem ut. Så gikk de inn i Ba’al-templet,
26. bar ut støttene som stod der, og brente dem opp.
27. De knuste Ba’als steinstøtte, rev ned Ba’al-templet og gjorde det til et avtrede, som det er den dag i dag.
28. Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel.
29. Men selv holdt han ikke opp med de synder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene til å gjøre: å dyrke gullkalvene i Betel og Dan.
30. Herren sa til Jehu: «Fordi du til gagns har gjort det som er rett i mine øyne, og har utført alt det jeg hadde i sinne mot Akabs ætt, så skal dine ætlinger inntil fjerde ledd sitte på Israels trone.»
31. Men Jehu la ikke vinn på å vandre helhjertet etter den lov som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Han holdt ikke opp med de synder som Jeroboam hadde fått israelittene til å gjøre.
32. På denne tiden begynte Herren å rive deler løs fra Israel. Hasael slo israelittene langs hele grensen.
33. På østsiden av Jordan tok han hele Gilead, landet hvor Gads, Rubens og Manasses stamme bodde, helt fra Aroer ved Arnon-elven og nordover, både Gilead og Basan.
34. Det som ellers er å fortelle om Jehu og alt det han utrettet, alle hans storverk, er skrevet opp i Israelskongenes krønike.
35. Jehu gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Joakas ble konge etter ham.
36. Da hadde Jehu regjert over Israel i Samaria i tjueåtte år.