1. Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2. Enda vi like før hadde vært utsatt for lidelser og mishandling i Filippi – noe dere kjenner til – fikk vi av vår Gud frimodighet til å tale Guds evangelium til dere, selv om det var en hard kamp.
3. Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urene motiver, og vi farer heller ikke med falskhet.
4. Nei, vi er prøvet av Gud, og han har betrodd oss evangeliet; derfor taler vi ikke for å gjøre mennesker til lags, men for å gjøre som Gud vil, han som prøver våre hjerter.
5. For vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om å slå mynt på dere, Gud er vårt vitne.
6. Vi søkte ikke ære av mennesker, verken av dere eller noen annen,
7. selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende. Isteden var vi milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.
8. Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.
9. Dere husker, brødre, hvordan vi arbeidet og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere, og samtidig arbeidet vi natt og dag for ikke å ligge noen til byrde.
10. Dere og Gud selv kan bevitne at vårt liv blant dere troende var hellig, rettskaffent og uklanderlig.
11. Dere vet også at vi formante hver og en av dere som en far gjør med sine barn;