7. Ta nå og lag en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme.
8. Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gullsakene som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted!
9. Se etter om den tar veien opp til sitt eget land, til Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Men hvis den ikke tar veien dit, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.»
10. Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene lot de bli igjen hjemme.
11. De satte Herrens paktkiste på vognen, og likeså skrinet med gullmusene og bildene av byllene sine.
12. Kuene tok rake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte hele tiden samme veien og rautet alt i ett. De bøyde ikke av, verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter like til grensen mot Bet-Sjemesj.
13. Folk i Bet-Sjemesj holdt på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den.
14. Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kuene som brennoffer til Herren.
15. Levittene tok ned Herrens paktkiste og skrinet med gullsakene som stod ved siden av den, og satte dem på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Sjemesj brennoffer og slaktoffer til Herren.
16. De fem filisterfyrstene så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.
17. Dette er de gullbyllene som filisterne gav Herren til vederlag: en for Asjdod, en for Gasa, en for Asjkalon, en for Gat og en for Ekron.