5. Dere skal lage avbildninger av byllene deres og av musene som herjer landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje vil han da ta sin tunge hånd bort fra dere og guden og landet deres.
6. Hvorfor er dere så stridsinnet, slik som egypterne og farao var? Måtte de ikke la Israel dra av sted etter at Herren hadde fart ille med dem?
7. Ta nå og lag en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme.
8. Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gullsakene som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted!
9. Se etter om den tar veien opp til sitt eget land, til Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Men hvis den ikke tar veien dit, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.»
10. Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene lot de bli igjen hjemme.
11. De satte Herrens paktkiste på vognen, og likeså skrinet med gullmusene og bildene av byllene sine.
12. Kuene tok rake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte hele tiden samme veien og rautet alt i ett. De bøyde ikke av, verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter like til grensen mot Bet-Sjemesj.