11. Ute på marken fant de en egypter. De tok ham med seg til David og gav ham brød å spise og vann å drikke.
12. Han fikk også et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke smakt vått eller tørt på tre døgn.
13. David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt og er trell hos en amalekitt. Herren min gikk fra meg her for tre dager siden fordi jeg ble syk.
14. Vi hadde herjet i Negev, både blant kreterne, judeerne og kalebittene, og vi hadde satt Siklag i brann.»
15. David sa da til ham: «Vil du føre meg ned til denne røverflokken?» Gutten svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller gi meg i hendene på herren min, så skal jeg føre deg ned til røverflokken.»
16. Så fulgte han David dit. Der lå ransmennene spredt ut over hele marken. De spiste, drakk og holdt fest med hele det store byttet de hadde tatt i Filisterlandet og i Juda.
17. David hogg dem ned; han holdt på fra grålysningen til det ble kveld neste dag. Ingen av dem slapp unna, så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet.
18. David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.
19. Ingen var savnet, verken liten eller stor, sønner eller døtre, og heller ikke noe av byttet eller av alt det ransmennene ellers hadde tatt med seg. Alt sammen tok David tilbake.
20. De tok alt småfeet og storfeet, drev bølingen sammen foran ham og sa: «Dette er Davids bytte.»
21. Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for slitne til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen i Besor-dalen, kom de ut imot ham og flokken som var med ham. David gikk fram til mennene og hilste på dem.