33. Velsignet være din forstand, og velsignet være du som i dag har hindret meg i å føre blodskyld over meg og ta meg selv til rette.
34. Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg fra å gjøre deg noe vondt: Hadde du ikke vært så snar til å møte meg, ville det ikke ha vært en eneste mann igjen av folkene til Nabal når det blir morgen.»
35. Så tok David imot gavene hun hadde med til ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har merket meg det du har sagt, og skal gjøre det du ber om.»
36. Da Abigajil kom hjem til Nabal, var det gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde drukket mye vin og var lystig. Derfor fortalte hun ham ingenting før morgenen kom.
37. Men om morgenen, da rusen var gått av Nabal, fortalte hun ham alt sammen. Da var det som hjertet hans ville stanse, og han ble som en stein.
38. Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39. Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren! Han har tatt hevn over Nabal for den vanæren han førte over meg, og han har holdt sin tjener fra å gjøre noe ondt. Herren har latt Nabals ondskap ramme ham selv.»Så sendte David bud og fridde til Abigajil for å få henne til kone.
40. Tjenerne til David kom til Abigajil i Karmel og bar fram ærendet sitt for henne. «David har sendt oss til deg, for han vil ha deg til kone,» sa de.
41. Da reiste hun seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Her er din tjenestekvinne, tjenestekvinnen som skal vaske føttene på dine tjenere, herre.»
42. Abigajil skyndte seg å gjøre seg i stand. Hun satte seg på eselet, og fem tjenestejenter var med henne. Så fulgte hun sendemennene til David og ble hans kone.
43. David hadde også giftet seg med Akinoam fra Jisre’el; begge ble de konene hans.
44. Men Saul hadde tatt Mikal, datteren sin, som var gift med David, og gitt henne til Palti, sønn av Lajisj fra Gallim.