7. Saul fikk melding om at David var kommet til Ke’ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd. For han har gått inn i en by med porter og bommer og således stengt seg selv inne.»
8. Så kalte Saul hele hæren sammen til kamp. Han ville dra ned til Ke’ila og kringsette David og mennene hans.
9. Men da David skjønte at Saul la onde planer mot ham, sa han til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»
10. Så sa David: «Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul tenker å komme til Ke’ila og ødelegge byen for min skyld.
11. Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg til ham? Kommer Saul hit ned, slik som din tjener har fått nyss om? Herre, Israels Gud, fortell din tjener dette!» Herren svarte: «Ja, han kommer.»
12. Da spurte David: «Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg og folkene mine til Saul?» Herren svarte: «Ja, det vil de.»
13. Nå brøt David opp med mennene sine, om lag seks hundre i tallet. De drog bort fra Ke’ila og flakket omkring der det falt seg. Men da Saul fikk melding om at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
14. Etter dette holdt David til i ødemarken, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hånd.
15. David skjønte at Saul var dratt ut for å drepe ham. Mens David var i Horesja i Sif-ødemarken,
16. drog Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham der. Han satte mot i ham i Guds navn.
17. «Vær ikke redd!» sa han. «Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul.»