6. Da Abjatar, sønn av Akimelek, rømte til David og fulgte med ham til Ke’ila, hadde han efoden med seg.
7. Saul fikk melding om at David var kommet til Ke’ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd. For han har gått inn i en by med porter og bommer og således stengt seg selv inne.»
8. Så kalte Saul hele hæren sammen til kamp. Han ville dra ned til Ke’ila og kringsette David og mennene hans.
9. Men da David skjønte at Saul la onde planer mot ham, sa han til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»
10. Så sa David: «Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul tenker å komme til Ke’ila og ødelegge byen for min skyld.
11. Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg til ham? Kommer Saul hit ned, slik som din tjener har fått nyss om? Herre, Israels Gud, fortell din tjener dette!» Herren svarte: «Ja, han kommer.»
12. Da spurte David: «Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg og folkene mine til Saul?» Herren svarte: «Ja, det vil de.»
13. Nå brøt David opp med mennene sine, om lag seks hundre i tallet. De drog bort fra Ke’ila og flakket omkring der det falt seg. Men da Saul fikk melding om at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
14. Etter dette holdt David til i ødemarken, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hånd.
15. David skjønte at Saul var dratt ut for å drepe ham. Mens David var i Horesja i Sif-ødemarken,
16. drog Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham der. Han satte mot i ham i Guds navn.
17. «Vær ikke redd!» sa han. «Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul.»
18. Så sluttet de to pakt med hverandre for Herrens åsyn. David ble i Horesja, men Jonatan fór hjem igjen.
19. Noen menn fra Sif drog opp til Saul i Gibea og sa: «David holder seg skjult hos oss i fjellborgene i Horesja, ved Hakila-haugen som ligger sør for Jesjimon.
20. Så sant du ønsker å komme dit ned, konge, så kom! Vi skal sørge for at du får tak i ham.»
21. Saul svarte: «Herren velsigne dere fordi dere har medkjensle med meg.
22. Dra av sted og vær fremdeles på vakt! Spør dere for og se etter hvor han ferdes, og hvem som har sett ham der. For folk har sagt meg at han er veldig lur.
23. Følg med og finn ut hvilket av alle skjulestedene han holder til i. Kom så tilbake til meg med pålitelig melding, og jeg skal bli med dere. Så sant han er i landet, skal jeg lete ham opp blant alle ættene i Juda.»