13. Nå brøt David opp med mennene sine, om lag seks hundre i tallet. De drog bort fra Ke’ila og flakket omkring der det falt seg. Men da Saul fikk melding om at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
14. Etter dette holdt David til i ødemarken, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hånd.
15. David skjønte at Saul var dratt ut for å drepe ham. Mens David var i Horesja i Sif-ødemarken,
16. drog Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham der. Han satte mot i ham i Guds navn.
17. «Vær ikke redd!» sa han. «Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul.»
18. Så sluttet de to pakt med hverandre for Herrens åsyn. David ble i Horesja, men Jonatan fór hjem igjen.
19. Noen menn fra Sif drog opp til Saul i Gibea og sa: «David holder seg skjult hos oss i fjellborgene i Horesja, ved Hakila-haugen som ligger sør for Jesjimon.
20. Så sant du ønsker å komme dit ned, konge, så kom! Vi skal sørge for at du får tak i ham.»