7. Sier han da: Det er bra, så kan din tjener være trygg. Men blir han sint, kan du være viss på at han er bestemt på å gjøre meg noe vondt.
8. Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt meg tre inn i vennskapspakt med deg i Herrens navn. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?»
9. Jonatan svarte: «Det skal aldri hende deg! Skjønner jeg at min far har besluttet å gjøre deg noe vondt, skal jeg nok si deg det.»
10. Da spurte David: «Men hvem skal varsle meg dersom din far gir et avvisende svar?»
11. Jonatan sa: «Kom, la oss gå ut på marken!» Så gikk de to ut på marken.
12. Der sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: I morgen eller i overmorgen på denne tid skal jeg få greie på hva min far har i sinne. Enten det da ser bra ut for deg eller ikke, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.
13. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg, og jeg ikke varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
14. Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør,
15. ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden,
16. måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!»
17. Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær.
18. Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymånedagen, og du vil bli savnet når din plass er tom.